Vil hverken betale med penger eller data

I går var det den internasjonale personverndagen. Den ble for min del feiret på Litteraturhuset hvor Teknologirådet og Datatilsynet hadde sitt faste arrangement.

Det ble holdt to innlegg og en kort debatt etterpå hvor temaet for dagen var overvåkningsøkonomien. Noe Schibsted, som er størst i Norge på dette, heller vil kalle digitaliseringsøkonomien. Forståelig, da det høres både snillere og finere ut for dem. Begge navnene stemmer nok godt, men alternativ én legger i det minste ikke skjul på hva de tjener penger på.

Schibsted tjener en relativt stor del av omsetningen sin på data, som de henter på to forskjellige måter. Den ene er ved å legge cookies på sidene sine og selge informasjon om brukerne til tredjeparter og annonsører. Denne informasjonen inneholder gjerne hvilken hardware du bruker, hvor du holder til, alder, kjønn og hvilke sider du trykker deg inn på.
Den andre måten de plukker opp informasjon om oss er ved innlogging. De har blant annet en masse informasjon om at jeg planlegger å kjøpe store fine leiligheter på Frogner. Det er i hvert fall det jeg søker opp på finn.no, og da er vel det nærliggende å tro. De vet også at jeg er glad i designvesker og at jeg mer enn gjerne kjøper de brukte. I tillegg har de fått masse informasjon gjennom søkehistorikken min på reiser. Hadde jeg også logget inn på Aftenposten og VG ville de også hatt mer direkte innsyn i hvilke saker jeg velger å lese. Jeg ville dermed fått en mer personliggjort nyhetsfeed hos deres nettaviser.

Er ikke dette bare flott? Jeg vil slippe å se nyheter jeg ikke kunne brydd meg mindre om og annonsene vil være noe som jeg faktisk kan finne interessant. Det må jo være vinn-vinn om Schibsted også kan tjene noen kroner på det. Og det kan de. En klar vinn-situasjon for deres del, men er det virkelig en vinn-situasjon for oss?

I anledning personverndagen har Datatilsynet og Teknologirådet skrevet en rapport om akkurat dette, hvor de har hentet informasjon fra vanlig brukere av internett om hva de mener. Og svarene overrasker på mange måter. Folk flest, hele 3 av 4, har lagt merke til at reklamen har blitt personliggjort utifra hva de tidligere har vært inne på. Over halvparten synes det er ubehagelig at informasjon om dem, som ikke er frivillig delt, brukes til at reklame blir rettet mot dem personlig. 3 av 4 vil også heller ha tilfeldig reklame enn at den er tilpasset, selv om tilpasset kan bety bedre tilbud på noe du personlig trenger.

Spørsmålet blir da om disse folk flest, som ikke ønsker at informasjon om dem skal brukes til tilpasset reklame, heller er villige til å betale faktiske penger for å nyte tjenestene på internett uten å gi fra seg informasjon. Her er det kun 1 av 5 som sier ja. Selv ville jeg nok ikke betalt for at de ikke skal plukke opp informasjon om meg, selv om tanken på alt de vet er ekkel. Likevel vil jeg gjerne ha et valg om å kunne slippe å gi fra meg all informasjon om meg til hvem som helst.

Vi vil  tydeligvis helst ikke betale med hverken penger eller data. Det er vel ikke veldig sjokkerende. Nordmenn flest er jo mest glad i det som er gratis. Dessverre kan vi ikke slippe både pose og sekk her på internett. Inntil videre må vi bare belage oss på å betale med data og håpe på at vi får alternativer med ny lov om personvern fra EU om to år.

Samtidens it-jente

Kjedelig fakta først: Jeg er en 21 år gammel jente fra Lillehammer. Som 19-åring flyttet jeg til Oslo og ble mer Oslo-jente enn Lillehamring da jeg bestemte meg for å studere informatikk ved Universitetet i Oslo.

Navnet mitt er Nina Hoddø Bakås og jeg er IT-jenta. Et pseudonym jeg liker å bruke på meg selv. Mye fordi jeg, da jeg begynte å blogge, ville blogge anonymt. For ja, jeg syntes det var flaut med blogg jeg også. Som moteblogger og informatikkstudent var IT-jenta det beste navnet jeg kunne komme på. Jeg er ingen it-jente, som defineres som samtidens mest trendsettende jenter. Gjerne en som skiller seg ut og mange ser opp til deg som et forbilde. Jeg er IT-jente fordi jeg er en informasjonsteknologi-jente, noe jeg synes har ganske lik definisjon som it-jente. IT er trendsettende, som IT-student og jente skiller man seg ut og jeg vil si at man går frem som et forbilde ved å gå mot strømmen.

Så hvorfor valgte jeg å studere informatikk og gå mot strømmen? Jeg er glad i å ikke gjøre som alle andre. Det kan også være at jeg ble påvirket av både mamma og pappa, som begge to har jobber innenfor IT. Selv om vi alle tre ble overrasket over valget mitt, så tror jeg ikke det er så vanskelig å forstå likevel. Jeg fant interessen for algoritmer og kryptografi på videregående og har alltid interessert meg for de sosiale mediene. En jobb som medieviter ville vært interessant, men der kan jobbene være noe smale, så jeg vil heller være hun som vet teknologien bak dem.

Teknologien er fremtiden og jeg vil ikke bare være en del av den, men også være med på å forme den.

Dette semesteret tar jeg emnet MNKOM3000 og det er egentlig derfor jeg har opprettet denne bloggen. Jeg har en blogg eller to fra før av, men det er alltid gøy å begynne med blanke ark. Emnets navn er Formidling og vitenskapsjournalistikk og er i grunn ganske selvforklarende. Vi skal her lære om hvordan formidle et vitenskapelig tema på en god måte gjennom fem forskjellige sjangre. Den første oppgaven er dette blogginnlegget og etterhvert kommer det både essay, kronikk og populærvitenskapelig artikkel. I tillegg skal vi holde en presentasjon. Jeg kommer nok til å skrive litt om det også.

Grunnen til at jeg har valgt dette emnet er fordi jeg har et eksponeringsbehov uten like og er glad i å formidle det jeg interesserer meg for. Det er heller ikke rent lite jeg finner interessant. Likevel er det jo noe som interesserer meg mer enn andre ting.

En av de tingene som interesserer meg ekstra mye er informasjonssikkerhet og personvern. Det er også noe jeg synes er viktig å formidle videre, for folk flest er ikke særlig flinke på informasjonssikkerhet. Hverken i hverdagen eller jobb-og skolesammenheng. Dette som jobb er vel det jeg ser på som drømmejobben, altså en formidlingsjobb. Med dette som mål har jeg også et mål og et ønske om å bli best mulig i formidling. Det er grunnen til at jeg tar dette emnet.

For meg er formidling noe som skal inspirere, både formidler og han som hører på.