Ada Lovelace – et forbilde

Dette innlegget skrev jeg i anledning Ada Lovelace-dagen i fjor, som var 200 år siden hun ble født. Innlegget er likevel vel så aktuelt den dag i dag, tre måneder etter.


Faget vi alle anser som «guttas» ble først tatt tak i av damen Augusta Ada Byron King, senere Lovelace. Hun blir av mange anerkjent som verdens første dataprogrammerer. Noe som er litt morsomt med tanke på hvilke stereotypier vi har i dag, 200 år etter hennes fødsel.

Ada Lovelace

Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg selv har fått kommentaren at det er festlig at jeg studerer informatikk. En feminin jente som representerer studiet. En moteblogger faktisk, som har valgt å studere informatikk og som faktisk synes det er spennende. En jente som ikke «gamer»! Ja, for hvem skulle trodd det? Bare i helgen med kun innovative, nytenkende personer, mange av dem med tekniske fag i ryggen, fikk jeg høre det mer enn jeg kan telle på én hånd. Ja, det er kult at jeg studerer informatikk, for det er ikke mange jenter som gjør nettopp det. Vi er et klart fåtall, men grunnen er litt vanskelig å plukke opp. Spesielt siden en av de aller mest kjente pionérene innen databehandling var nettopp Ada Lovelace. Og mange av de samme eksemplene har vi i Norge da yrket og studiene kom hit rundt 50-/60-tallet. Selve studiene begynte å komme til norske høyskoler og universitet fra 1977 og utover. På UiO hadde vi programmerere som Ole Johan Dahl på Matematisk Fakultet før den tid, men det er ikke hovedpoenget. Vi har tall over jentenes deltakelse i IT-studiene fra 1985 og jevnt derfra. Det som er trist er at tallene på kvinneandelen i studiene er størst i 1985. Flere steder, som HiØ, Høgskolen i Østfold, og HiA, Høgskolen i Agder, bestod faktisk kvinneandelen av mer enn 50% av kullet. På UiO var tallene noe helt annet, men de er faktisk like som de er nå. Rundt 20-25%.

Etter googling og mye frem og tilbake fant jeg talen til rektor på UiO fra 1999, Kaare R. Norum, sitt åpningsforedrag. Dette handlet om, og het, Damer og Data. Hovedbudskapet var hvordan kvinneandelen av studenter i informatikkstudiene skulle styrkes. Dette er 16 år siden. Også da hadde de en andel på ca 20%. Det samme som nå. Det samme som 16 år etter. Hva er det som gjør det så vanskelig å styrke kvinneandelen av studenter som studerer informatikk. Jeg har funnet dokumenter, skrifter og artikler i mangfold fra nærmest hvert år etter at studiet kom til nå om hvor viktig det er at andelen går opp og med hvilke tiltak dette skal bedres. Likevel har ikke tallet dratt seg opp siden dag én. Vi er faktisk på minussiden i forhold til oppstarten.

Derfor bør Ada Lovelace være et forbilde. Vi bør bruke henne til å vise at jenter, kvinner og damer i alle aldre, uansett hvor feminin og pyntet, uansett hårfarge, hårlengde og hvor lang tid hun bruker på badet på morgenen passer til å studere informatikk. På samme måte som at både jenter og gutter velger juss og medisin. Vi må få ut at man ikke trenger å være «nørd» eller et mattegeni(jeg for eksempel har faktisk ikke ett eneste mattefag i graden min). Vi må vise at jenter med enhver fritidsinteresse kan ha glede og interesse av å både studere og videre jobbe med informatikk! Ada var selv en feminin og pyntet dame, som faktisk var verdens aller første programmerer. Klart vi kan klare det vi også.

Advertisements

Author: itjenta

Computer Science student in Oslo, Norway

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s