IKT-sikkerhet – Et norsk kunnskapshull

Boy and Girl see something amazing
photo: StartupStockPhotos

At kunnskapen norske barn har om nettvett styres etter interessen til læreren sin er helt feil. Dette er opp til Røe Isaksen å gjøre noe med.

Det er mer penger i datakriminalitet enn det er i kriminalitet knyttet til våpen, dop og prostitusjon til sammen. I dag møter norske barn Internett for første gang som åtteåringer. Bare 4% av norske barn mellom 9 og 16 år bruker internett sjeldnere enn én gang i uken. Dette gjør markedet for datakriminalitet enda større og noe mer sårbart. Andelen nordmenn, uansett alder, som er på internett er høy. Likevel har ikke alle den samme erfaringen med internett og få har full kontroll over farene som ligger og lurer. Dagens voksne har mye mindre erfaring med internett enn dagens barn ettersom de manglet muligheten til å vokse opp med det. De voksne sitter likevel på en evne til å kunne tenke mer fornuftig og kritisk.

 

Fokus på sikkerhet

Når barn får sin første husnøkkel får de klar beskjed fra sine foreldre om at denne må passes på og kanskje noen retningslinjer om hvordan passe best mulig på den. Dette er kunnskap de de få hjemmefra fordi foreldrene er kvalifiserte nok til å kunne gi denne opplæringen. Brannsikring derimot får barna gjerne gjennom skolen av brannvesenet ettersom få har like god kunnskap som dem. På samme måte er det også med førstehjelp. Sikkerhet på internett og digitale hjelpemidler har på langt nær samme fokus. Det kan heller ikke forventes at alle foreldre har tilstrekkelig kunnskap til å gi nok opplæring.

 

I kompetansemålene på grunnskolen

Læreplanen i norsk skole blir satt etter kompetansemålene. I løpet av barneskolen, 1.-7. klasse har elevene to kompetansemål innenfor bruk av datamaskinen og dens data og sikkerhet rundt denne. Innen 4. klasse skal elevene ha lært å vurdere om informasjon de finner via digitale hjelpemidler er pålitelig. De skal også ha kunnskap om personvern i digitale medier.

Innen 7. klasse skal de også kunne reglene for nettvett, nettetikk, personvern og opphavsrett. Det er også et mål om å kunne vurdere kilder. Dette høres ut som store krav, men de kan også påstås å burde være obligatoriske om man skal bruke internett.

 

Viktig med kildekritikk

Som ung er man ofte mer naiv enn de med mer livserfaring. Kildekritikk er dermed et av de viktigste kompetansemålene de har på barneskolen. Selv lærte jeg at man helst skulle bruke andre kilder enn Wikipedia, fordi det ikke var en kilde man kunne stole på. Det jeg derimot ser nesten ti år etter er hvor mye annet man også må være kritisk til. Nemlig alt på internett. Det er ikke alt på blogger som er riktig, alle linker i e-poster som bør trykkes på og absolutt ikke alle premiene du har vunnet som faktisk finnes. Desto tidligere dette blir innlært jo mindre skuffet trenger guttene å bli idet de ser jente(17) i nærheten som gjerne vil ha sex med dem.

 

Tilfeldighetene som rår

På lærerhøyskolen er det ingenting om nettvett på utdanningsplanen. Det gjør det helt tilfeldig om elevene på barneskolen lærer det de skal angående nettvett og kildekritikk. Lærerens egne interesse for feltet vil dermed være avgjørende på hvor mye hver klasse vil lære og hvilket fokus de vil ha på å få inn den kunnskapen. Dette skaper store forskjeller på hvilken kunnskap elevene sitter igjen med etter fullført skolegang og gjør enkelte svært mye mer utsatte for datakriminalitet enn andre.

 

Sikkerhetsfaglig råd

Høsten 2015 overrakte Nasjonal sikkerhetsmyndighet rapporten Sikkerhetsfaglig råd med 72 tiltak til Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og statssekretær Gjermund Hagesæter i Justis- og beredskapsdepartementet. Av de 72 tiltakene som er ment til å styrke sikkerheten frem mot 2020 er 40 av dem om IKT-sikkerhet. To av dem igjen handler om styrking av kunnskap innenfor IKT-sikkerhet. Hvorav begge begynner med setningen ”Justis- og beredskapsdepartementet bør ta initiativ overfor Kunnskapsdepartementet…”. Det er ikke første gang kunnskap blir nevnt i en rapport som omhandler styrking av IKT-sikkerheten i landet. I 2012 ble det skrevet en rapport undertegnet datidens Justis- og beredskapsminister, Forsvarsminister, Samferdselsminister og Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister. Denne rapporten, Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet, forteller at alle barn og unge skal ha basiskompetanse innen informasjonssikkerhet. Likevel var ikke Kunnskapsdepartementet å se i denne forbindelsen heller.

 

Kunnskapsministeren bør ta initiativ overfor Kunnskapsdepartementet

Den sikreste måten å bygge opp kunnskap i en hel befolkning er å la det gå gjennom grunnskolen. Et sted å starte er derfor å ha obligatorisk emne om dette på lærerhøyskolene og dermed putte det i læreplanen på barneskolen. Det blir skrevet rapporter om dette rett som det er, men det hjelper så lite om ikke Kunnskapsminister Røe Isaksen og resten av Kunnskapsdepartementet er med på samtalen. Internett ser ut til å ha kommet for å bli og kunnskap om riktig bruk er nødvendig. Så lenge vår tids foreldregenerasjon ikke har vokst opp med nettet eller fått inn kunnskap på andre sikre måter må opplæring komme på andre plattformer enn hjemmefra. Jobben med at de unge skal holde følge med digitaliseringen er på god vei, men blir veldig halvveis når sikker bruk ikke er på planen. Ærlig talt, Torbjørn, her må noe gjøres. At kunnskapen elevene sitter igjen med styres etter interessen til læreren sin er helt feil. Dette er et for alvorlig tema til at tilfeldighetene bør spille inn.

Advertisements

Author: itjenta

Computer Science student in Oslo, Norway

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s